Kropp og tann, hand i hand?

Har jeg misforstått eller er det slik at munn- og tannhelse ikke er en del av kroppen? Det mener i hvert fall jeg det er, og derfor får det meg til å undre litt over hvorfor tannlegetjenesten ikke faller inn under helseapparatet som dekkes av våre skattepenger gjennom staten, den staten vi betaler så rikelig med skatt til. En annen merkelig sak vedrørende tema er hvorfor sosialistene ikke skriker høyt ut om dette. Syns de ikke det er horribelt at tannlegeordningen i Norge er slik at det er de med mest ressurser som kan betale for det uten problemer?

Det skulle ha vært slik at en bare betaler egenandel for tannlegebesøket, så får staten ta resten av regninga, slik som det er med alt annet vedrørende helse.
Det skal sies at det er litt spesielt at jeg som FrPer ønsker å legge til et punkt under det som blir statlig finansiert her i landet, men for meg er helse en av statens viktigste oppgaver, og munn- og tannhelse faller derfor naturlig inn under den kategorien.

Over til et annet aspekt av saken som jeg har vanskeligheter med å akseptere er at visse grupper får særordninger når det kommer til tema. Asylsøkere og flyktninger som kommer til landet, som får i både pose og sekk og mer til, får selvfølgelig tannhelsetjenesten gratis.
Grunnen til at de får gratis tannlege er at de mangler ressurser. Det får meg til å undres over; hvorfor i alle dager skal ikke da nordmenn med lite ressurser også få gratis tannlege?! For min del blir dette ren diskriminering av nordmenn. Nordmenn har betalt inn til statskassa i årrekker for nettopp å få slike tjenester dekt, så de burde så absolutt få gratis tannlege om asylsøkere og flyktninger skal få det!
At en innvandrer kan få tannhelsetjenester gratis, mens en lavtlønnet arbeider, småbarnsforelder eller minstepensjonist kanskje må ut med 7-8000 kroner for det samme tannlegebesøket er mildt sagt urettferdig.

Så har vi også studenter i dette landet som får økt lån hver eneste måned. Hva med de? Skal de bruke av det lille de har til dyre tannlegetjenester? Som student selv vet jeg at det ikke er den største pengesekken å skryte av etter husleie og regninger er betalt, og da skal det også handles inn mat og andre nødvendigheter. Om pengene strekker til for å dekke et tannlegebesøk nå, det vet jeg sannelig ikke. Enn så lenge får jeg vel bare krysse fingrene og håpe at jeg ikke får noen hull i tennene, i hvert fall ikke før jeg har ressurser til å betale.

En ordning for å dekke munn- og tannhelse gjennom statlig finansiering må på plass, og det snarest!

sondreSondre Jakobsen
Formann, Tromsø FpU

Strengere straffer for fremmedkrigere

Fremskrittspartiet i regjering har fra 1. juli innført strengere strafferegler for privatpersoner som deltar i krig utenlands. Dette betyr også at politiet nå får bedre muligheter til å straffeforfølge personer som deltar i ulovlig væpnet konflikt, i tillegg til å mer effektivt kunne forhindre utreise og rekruttering til en slik deltakelse.

Det finnes mange tilfeller der man har sett at personer fra Norge reiser og slutter seg til enkelte grupperinger som begår meget alvorlige handlinger i konfliktområder. Deretter kan disse personene komme tilbake til Norge med økt evne og vilje til å begå alvorlige lovbrudd i landet vårt. Dette kan bli et stort samfunnsproblem dersom myndighetene ikke tar grep allerede nå. Derfor er regjeringens lovforslag et direkte svar på disse nevnte utfordringene.

Forsøkansvaret og rekrutteringsforbudet vil sammen med de endringene i straffeprosesslovens tvangsmiddelbestemmelser gi politiet mulighet til å gripe inn på et tidligere tidspunkt, og deretter forebygge og forhindre stridsdeltakelse, alvorlige voldshandlinger i utlandet, voldelig radikalisering og ikke minst den trusselen slike personer vil representere ved en eventuell retur til Norge.

De nye straffereglene mot fremmedkrigere bygger på gjeldende rett som forbyr rekruttering til et annet lands militære styrker, samt rekruttering til terrororganisasjoner. De fleste voldshandlinger som er aktuelle å begå som ledd i militær deltakelse i strid, er allerede straffbare etter norsk rett, slik som for eksempel drap, kroppskrenkelser og sabotasje.

Det er derfor svært gledelig at Fremskrittspartiet i regjering nå tar grep, og innfører strengere strafferegler for privatpersoner som deltar i krig utenlands. Jeg er oppriktig stolt over handlekraften Fremskrittspartiet viser.

malin
Malin Nordheim
Nestformann, Troms FpU

FrP styrker fars rettigheter

Fremskrittspartiet tar både barnets og fars rettigheter på alvor, og fjerner tidsfristene for å reise sak om å endre farskap. Tidsfristene var opphevet fra 2003 og frem til 2013, da den rød-grønne regjeringen innførte dem igjen. Og opphevelsen nå er en viktig styrking av fars rettigheter.

Etter tidsfristene igjen ble innført med virkning fra 01.01.14, kunne en tredjeperson som mente han var far til et barn bare reise sak frem til barnet fylte tre år. Om denne personen ikke får kjennskap til at han er far til barnet før etter barnet er fylt tre år, er det da for seint å reise sak om farskapet. Vi i Fremskrittspartiet mener dette er en kraftig svekkelse av fars rettigheter, og derfor fjerner vi nå denne fristen.

For FrP er det viktig å legge til rette for at barn og foreldre kan få kunnskap om det biologiske opphavet til barnet. Hvem som er barnets biologiske foreldre, er svært viktig for hvordan barnet forstår seg selv. Og i de tilfellene hvor det er tvil om farskapet mener FrP at det vil være til alles beste om dette blir oppklart, uavhengig av barnets alder. Opphevingen av fristene er derfor ikke bare en viktig styrking av fars rettigheter, det er viktig for alle parter som er involverte, og da særlig barnet selv.

Barnets kjennskap og eventuelt kontakt med far er viktig for både barn og foreldre, og oppheving av tidsfristene vil gjøre det lettere for far å opprette kontakt med barnet. Og det er en viktig styrking av fars rettigheter.

anne grethe
Anne Grethe Svee Strande
Fylkessekretær

Flyseteavgiften, både usosial og ineffektiv

Kjære alle sammen. Vi er samlet her i dag for å minnes det kjære, men nå tapte bildet av Venstre som et liberalt politisk parti. Dette partiet, som i sin ungdom pionerte store liberale stemmer som Søren Jaabæk og Johan Sverdrup har nå blitt redusert til en skygge av hva det en gang var. Av liberalismen har du kommet, til sosialismen du skal bli.

Den avgiften som i dag har ført til store diskusjoner og kontroverser i både media og innenfor politikken er den såkalte flyseteavgiften. Avgiften, som er promotert av Venstre og akseptert av regjeringen, vil legge en fikset avgift på flyseter. For hver billett du som konsumer kjøper må du betale 80kr ekstra som avgift for det flysetet du skal sitte på. De som selv støtter dette forslaget argumenterer for at en slik avgift vil føre til at folk flyr mindre og derfor igjen vil føre til mindre utslipp. Men er dette sant og i så fall, er effekten verdt konsekvensen?

Det er ikke sant at en slik avgift vil føre til drastiske nedganger i flyving for oss nordmenn. Når vi skal på ferie eller reise på forretningsreiser er flyving ofte noe man må gjennomføre, enten man vil det eller ikke. En slik avgift vil ikke fjerne forpliktelsene til en forretningsmann eller ødelegge ferien for en barnefamilie, den vil kun gjøre det dyrere. Avgiften vil derimot gjøre det vanskeligere for folk med liten økonomi til å benytte seg av de lavpristilbudene som allerede eksisterer.

I tillegg vil avgiften gjøre at Ryanair ikke anser det som profitabelt å drive på Rygge flyplass. Ryanair, som alle andre flyselskaper, er avhengig av kunder og når en slik avgift fjerner noe etterspørselen og samtidig gjør deres billettpriser dyrere vil det være økonomisk vanskelig å vedlikeholdet en avtale som kanskje i seg selv ikke var mye profitabelt i første omgang. Og hva blir så igjen konsekvensen av dette? Jo, rundt 1000 arbeidere mister jobben sin når Rygge legger ned og de som bor i Moss får det vanskeligere med å reise. I en tid med økende arbeidsledighet, er det da riktig å innføre enda en avgift som ødelegger levebrødet til 1000 arbeidere?

Og hva får vi igjen for avgiften. Jo, staten får mer penger og man reiser mindre. Det er ihvertfal det som var intensjonen. Folk slutter ikke å reise og Ryanair vil fortsette med flyruter fra de andre store norske flyplassene, noe som gjør at virkningen blir minimal. Så vi bør derfor spørre oss? Er det verdt de 1000 arbeidsplassene og skal vi virkelig ødelegge ferien for de økonomisk vanskeligstilte, kun for å kunne klappe oss på skuldra og si godt jobba for at vi har innført enda en symbolavgift uten effekt?

jonas
Jonas Nielsen
Styremedlem, Tromsø FpU

Skattelette til folk flest

I lang tid har jeg hørt fra venstresiden at regjeringen kun gir skattelette til de aller, aller rikeste i landet vårt. Derfor har jeg tatt meg den friheten til å oppklare innenfor nettopp dette temaet.
Det er nemlig slik at et lavere skatte- og avgiftstrykk alltid har vært et av de viktigste politikkområdene til Fremskrittspartiet, og dette kommer det også tydelig frem av i regjeringens politikk.

Med dagens skattesystem vil en som tjener 450.000-500.000 kroner ha fått en gjennomsnittlig skattelette på 3.100 kroner i året sammenlignet med når den rødgrønne regjeringen styrte i 2013. For de som tjener 500.000-600.000 kroner er lettelsen på 4.000 kroner i snitt. Dette betyr at en typisk, gjennomsnittlig familie har fått mellom 6.000 og 8.000 kroner mer i året å rutte med. Fremskrittspartiet har i regjering senket skattene og avgiftene hvert eneste år, og det vil vi også fortsette med.

Det er mange gode argumenter for et lavere skattetrykk, og det viktigste er så enkelt som å la folk flest beholde mer av sine egne penger. Det at folk beholder mer av egen inntekt vil også føre til mer aktivitet i økonomien og mer investeringer. Innen 2018 sørger Fremskrittspartiet for at skattesatsen både for selskaper og personer senkes til 23 prosent. Dette betyr at personer vil få beholde mer av egen inntekt, og selskaper vil beholde mer av overskuddet noe som igjen motiverer til investeringer og etablering av nye arbeidsplasser. Lavere skatter og avgifter, for både næringsliv og folk flest, er en særdeles viktig brikke i den omstillingen Norge nå gjennomgår.

I tillegg til å senke skattene gjør Fremskrittspartiet enormt mye på avgiftssiden også. Noe av det aller viktigste er fjerningen av arveavgiften som letter generasjonsskiftene i bedriftene, og gjør at folk som mister sine nærmeste ikke får en urimelig skattebyrde i en vanskelig situasjon. Ellers har Fremskrittspartiet også fjernet båtmotoravgiften, noe som gjør båtdrømmen mer oppnåelig for folk flest, og spesielt nå når det går mot sommer også i Nord-Norge.


tonje
Tonje Lavik
Fylkesformann

En åpen dør hos helsesøster

I dag sliter mellom 15 og 20 prosent av norsk ungdom med psykiske problemer, viser Ungdatas nasjonale rapport fra 2014. Dette er problemer det ofte er vanskelig å dele med venner og familie, og for mange er hjelp fra helsesøster helt avgjørende for å komme seg gjennom hverdagen. Realiteten er dessverre at helsesøsterkapasiteten i skolen har vært alt for lav i for mange år, og mange ungdommer har derfor ikke fått den hjelpen de har behov for.

Fremskrittspartiets ungdom (FpU) mener at ingen skal måtte møte en lukket dør hos helsesøster. Helsesøster skal være tilgjengelig, og ha tid til å ivareta alle. Troms FpU er derfor glade for at regjeringen tar grep, og har bevilget hele 667 millioner kroner til helsestasjonene og skolehelsetjenesten i kommunene. Dette gjør at kommunene i Midt-Troms får økte midler til å sikre flere helsesøstre, slik at ungdom vil få raskere og bedre hjelp.

Nå er det viktig at kommunene i Troms fylke tar grep, og prioriterer riktig. Uavhengig av politisk farge på partiene som styrer i kommunene i fylket vårt, er vi helt avhengig av at kommunene faktisk velger å ansette flere i skolehelsetjenesten gjennom midlene fra regjeringen. Det haster å sette psykisk helse på dagsorden.


tonje
Tonje Lavik
Fylkesformann

Fullt gjennomslag for FrP i eldreomsorgen

Lovfestet rett til sykehjemsplass har vært en viktig sak for Fremskrittspartiet gjennom mange år. Det er derfor svært gledelig å se at regjeringen leverer og lovfester retten til heldøgns pleie og omsorg.

For Fremskrittspartiet har det alltid vært viktig å sikre at alle får en god og verdig alderdom, og lovfestet rett til sykehjemsplass har vært en av sakene som vi har ansett som grunnleggende for å få dette til. Det er viktig for tryggheten og forutberegneligheten for både de eldre og de pårørende, at det er et tilbud om sykehjemsplass når det er behov for dette. Det handler for det første om tryggheten til enkeltmennesket, men det handler også om at vi som land skal ta vare på de som så lenge har tatt vare på oss.

Lovforslaget omfatter endringer i pasient- og brukerrettighetsloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Disse endringene går for det første ut på at det vil fremgå klart av loven at pasient eller bruker har rett til sykehjemsplass når det etter en helse- og omsorgsfaglig vurdering er behov for det. Det vil også bli utarbeidet nasjonale kriterier for tildeling av langtidsopphold i sykehjem. Kriteriene skal altså ikke lenger variere fra kommune til kommune, alle skal få et like godt tilbud uavhengig av hvilken kommune de bor i. Kommunene blir også pålagt å føre ventelister over alle som har behov for sykehjemsplass, men som på en forsvarlig måte kan bo hjemme en liten stund til. På denne måten vil vi få en oversikt over det reelle behovet for sykehjemsplasser.

Alt dette er endringer som det er på høy tid at vi får innført i Norge, for en av de viktigste oppgavene vi har er å ta vare på våre eldre. Alle skal kunne gå alderdommen i møte og vite med sikkerhet at de får den hjelpen de har behov for, når de har behov for det. For oss i Fremskrittspartiet er det nettopp det som er en verdig eldreomsorg.


anne grethe
Anne Grethe Svee Strande
Fylkessekretær, Troms FpU

Flere skal overleve kreft

Med Fremskrittspartiet i regjering har det blitt innført et pakkeforløp for hele 28 forskjellige kreftformer og en enklere tilgang på medisiner slik at flere skal kunne leve med og bekjempe kreft. Pakkeforløpet ble innført i 2015, målet er å hindre ventetid på utredning og behandling som ikke er medisinsk begrunnet enda, altså at man vil gi kreftpasientene god kvalitet og rask oppfølging.

Senest våren 2013 stemte de rødgrønne ned FrPs forslag om å innføre pakkeforløpet for kreft. I innstillingen til statsbudsjettet later de rødgrønne som om det Fremskrittspartiet nå har lykkes med innen pakkeforløpet er en videreføring av deres politikk. Det er temmelig frekt, ikke bare ovenfor dagens regjering og Fremskrittspartiet, men også ovenfor de som får diagnostisert kreft.

Som et ytterligere løft i regjeringens kreftsatsing foreslo Fremskrittspartiet i inneværende budsjett å planlegge et tilbud om protonbehandling for kreftpasienter. Etablering av denne protonbehandlingen vil bidra til en mer brukerorientert kreftomsorg, og til at flere vil overleve og leve lengre med kreft.

For kvinner under 35 år er livmorhalskreft den vanligste kreftformen, ca. 300 kvinner får livmorhalskreft hvert år jeg er svært fornøyd med at regjeringen bevilget 72 mill. kroner nettopp for at kvinner opp til 26 år skal gis tilbud om HPV vaksine gjennom et opphentingsprogram i 2016   og 2017.

 

malin
Malin Nordheim
Nestformann, Troms FpU

Færre asylsøkere til Norge

Tidligere i år ønsket utlendingsdirektoratet (UDI) å opprette 10.000 nye plasser på asylmottak, og utlyste derfor en stor anbudskonkurranse. I ettertid viser det seg likevel at behovet ikke er like stort, nettopp fordi det har kommet få asylsøkere til Norge i 2016. Det opprettes derfor kun 2000 nye plasser.

Ved utgangen av april hadde 1185 personer søkt asyl i Norge, og det tilsvarende tallet i april 2015 var 2252. Dette betyr altså at det så langt i 2016 er kommet 48 prosent færre asylsøkere enn i 2015. Dette er et åpenbart tegn på at en streng innvandringspolitikk virker.

Fremskrittspartiet i regjering har nylig foreslått ytterligere innstramminger av innvandringspolitikken. Disse forslagene innebærer blant annet at det skal stilles krav om tre års arbeid/utdanning og økt krav til forsørgerevne ved familiegjenforening og 24-års aldersgrense for familieetablering. Sistnevnte er et viktig tiltak for å bekjempe tvangsekteskap. I tillegg er det foreslått langt strengere krav til å kunne forsørge seg selv, fem års botid for permanent opphold og åpning for fengsling av grunnløse asylsøkere.

20. mai 2016 tredde også nye regler i utlendingsloven om bortvisning i kraft. Lovendringen består i at andre enn utlendingsdirektoratet (UDI) kan få bortvisningsmyndighet der grunnleggende nasjonale interesser tilsier det. Det er bestemt at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) skal ha mulighet til dette.

Disse endringene vil dermed styrke vår mulighet til å vedta bortvisning i tilfeller hvor det er viktig at dette skjer raskt, og uten at det er nødvendig å involvere for mange organer. Fremskrittspartiet i regjering forsetter å levere en strengere innvandrings- og integreringspolitikk som ivaretar velferdssamfunnets bærekraft og vår nasjons trygghet.

tonjeTonje Lavik
Formann, Troms FpU

Velkommen til Halden fengsel, vi ønsker deg et hyggelig opphold!

I dagens Norge lever de kriminelle i luksus. Flatskjerm-TV, gourmetmiddag og muligheten til å få en gratis utdanning er blant de luksuriøse tilbudene de kriminelle får. Det gjør at prisen per innsatt er skyhøy, og regningen blir sendt direkte til ærlige, norske skattebetalere slik som meg og deg. I mine øyne er det ingen tvil, Norges rettssystem trenger drastiske endringer og de endringene trengs nå!

” Kriminalitet skal få konsekvenser, da er det ikke overdreven snillisme som er løsningen.

Vi betaler altså millioner av kroner for at voldtektsmenn, drapsdømte og terrormistenkte skal få bruke sitt fengselsopphold på den nyeste utgaven av Playstation, lekker fredagstaco og en god dose Paradise Hotell. Personlig mener jeg at dette må settes en stopper for. Først og fremst er vi nødt til å fokusere på behandling og hjelp til offeret, heller enn å behandle gjerningsmannen som en besøkende president. Er det forsvarlig at et voldtektsoffer får livet sitt totalt ødelagt, mens gjerningsmannen skal få et 2-3 års «fengselsopphold» på luksushotell? Kriminalitet skal få konsekvenser, da er ikke overdreven snillisme løsningen.

Fremskrittspartiet har tatt handlekraft for nettopp dette, og soningskøene i Norge har blitt betraktelig lavere med Fremskrittspartiet i regjering. Dette var rett og slett fordi man begynte å se på andre løsninger, deriblant å leie fengselsplasser i Nederland, samt å la kriminelle utlendinger sone i sine egne hjemland. Norge har midlertidig leid 242 plasser i Norgerhavnen, som er et fengsel i Nederland, for å få ned soningskøene, mens kapasiteten bygges opp her til lands.

Domfelte kriminelle har i dag rett til å sone på enerom, mens våre eldre og pleietrengende ligger på gangen eller blir tvunget til å dele rom med personer de aldri har møtt tidligere, og ønsker at de var kriminelle slik at de kan bo på luksushotell. Jeg ønsker en hverdag der de innsatte skal sone en straff som står i stil med den kriminaliteten de har begått. Jeg ønsker en hverdag der voldtektsofre, drapsetterlatte og mishandlingsofre skal føle seg trygge og få hjelp til å gå videre. Det at Halden fengsel i 2010 vant en internasjonal interiørpris, er illevarslende nok. Bruk ressursene riktig, fokuser på offeret i stedet for gjerningsmannen.

vegard
Vegard Forsland Braathen
Formann, Harstad FpU